Varanger museum fikk i 2016 tilsagn om 700.000,- i støtte av forsvarsdepartementet til utvikling et prosjekt hvor hensikten er å etablere partisanhistoriens plass i den nasjonale fortellingen om andre verdenskrig, og målet er å utvikle et nasjonalt senter for Partisan- og krigshistorien i nord, som kan føye seg inn i rekken av nasjonale sentre som tar for seg overordnede tema knyttet til andre verdenskrig i Norge. Av de andre sentrene kan vi nevne Holocaust senteret, Narvik senteret, Falstad senteret og Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Til å bidra med denne delen av arbeidet har museet inngått en muntlig avtale om samarbeid med forskningsgruppen Fra Nordfront til Isfront ved Universitet i Tromsø, som kan gi den nødvendige faglige støtte og tyngde når museet skal løfte partisanhistorien opp på et nasjonalt nivå.

Om prosjektet

Museet skal gjennom prosjektet samle inn fortellinger og dokumentasjon om partisanene og deres etterkommere, et viktig fokus vil først og fremst være det som utspilte seg i krigsårene, selv om mye av dette er godt dokumentert gjennom tidligere litteratur av blant annet Hans Kristian Eriksen, Morten Jentoft, Alf R. Jacobsen og Kjell Fjørtoft for å nevne noen. Vi ønsker i tillegg å fokusere på det som skjedde i etterkant av krigen, og hvordan norske myndigheter til en viss grad snudde ryggen til de som hadde bidratt til motstandsarbeidet i Finnmark og Nord-Troms, både sivile og partisanene, og ikke minst hvordan dette påvirket de involverte og deres familier resten av livet. Intervjuer av etterkommere til partisanene og det sivile nettverket rundt vil kunne gi oss en pekepinn på hvor store ringvirkninger etterkrigstiden har hatt for partisanene, deres hjelpere og ikke minst familier. Det er ikke helt klare tall på hvor mange som var aktive partisaner og hvor mange som var en del av partisanenes sivile nettverk, så for ordens skyld forholder museet seg til Randi Rønning Balsvik og hennes tall fra artikkelen og foredraget Partisaner i Finnmark under andre verdenskrig – motstand uten ære fra 2015. I følge henne utgjorde partisangruppen 45 mennesker, hvorav 4 av disse var kvinner. Av disse var det 17 som overlevde krigen. Det var til sammen 53 sivile hjelpere og informanter, og av disse ble 23 henrettet og 30 sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. I tillegg har man ekteparet Bruvoll som klarte å gjemme seg fra tyskerne etter Operasjon midnattssol, eller den store opprullingen i 1943. Dette er nasjonalt sett ikke så store tall, men sett i lys av hvor de kom fra var det snakk om flere små steder som ble hardt rammet av motstandsvirksomheten i Finnmark.

Dokumentasjon

Innsamling av materiale er vanligvis første steg i et sånt prosjekt, og kartlegge hvor man kan innhente informasjon fra. Det er viktig for museet i prosjektet å kunne samle inn så mye som mulig slik at man kan bruke dette til å jobbe videre med og å utvikle gode formidlingsopplegg og utstillinger hvor fortellingene er i fokus, samtidig som man setter krigshistorien i Nor-Norge i et nasjonalt perspektiv. En annen side ved partisanhistorien er at det er nærliggende å sammenligne partisangruppene med de andre kommunistiske motstandsgruppene i Norge under andre verdenskrig, blant annet Saborg og Wollweber-gruppen, senere Osvald-gruppen som heller ikke møtte mye heder og ære etter krigens slutt og de aller fleste opplevde et liv under overvåking fra staten. Felles for dem alle er at de etter krigen ikke fikk den anerkjennelsen som andre motstandsgrupper fikk. Det skal nevnes at dette ikke er en etablert sannhet og fagmiljøene diskuterer fremdeles om det er dette, eller andre årsaker til manglende anerkjennelse av kommunistiske motstandsgrupper.

Ikke mist etterkrigstiden og ulike perspektiver rundt hvordan dette har påvirket større og mindre samfunn i Finnmark. Det vil også være nødvendig med en revurdering av kvinnene sin innsats og bidrag til partisanenes arbeid, og ikke minst at det var i partisanbevegelsen den første kvinnelige fallskjermhopperen i Norge, Dagny Siblund kom fra. Som mange andre kvinner i motstandsbevegelsen i Norge har også de kvinnene som deltok i eller var en del av det sivile nettverket til partisanene i større grad vært stille om sine bidrag og opplevelser under og etter krigen. Noen unntak er det, og da kan jeg nevne Dagny Loe, Jørund Sivertsen og Borgny Schancke(Eriksen).

Noe av hensikten med å få opprettet et nasjonalt senter for partisan- og krigshistorie i Nord vil være å stimulere til økt forskning og ny kunnskap om denne delen av den norske krigshistorien, i tillegg kan det være gunstig å se det i et større perspektiv, med både nasjonal og internasjonal politikk som bakteppe. I stor grad kan man også se den overvåkingen som ble gjort som et overgrep fra myndighetene og dermed et brudd på grunnleggende menneskeretter, noe som gjør historien aktuell i dag.

Forskning

Det museet gjennom prosjektet samler inn vil gi et godt grunnlag til videre forskning hvor akademiske kriterier og forskningsetikk blir lagt til grunn for arbeidet som blir gjort. Så langt har museet laget en skisse til et forskningsprosjekt, som har fokus på kvinnene sine bidrag i partisanhistorien og ikke minst hvordan livet fortonte seg for dem etter krigen. I tillegg har museet en samarbeidsavtale med Regionalmuseet i Murmansk, og satser på nærmere samarbeid i partisanprosjektet.

Som nevnt innledningsvis har museet en muntlig avtale om mulig samarbeid med Universitetet i Tromsø og de er en nødvendig samarbeidspartner når museet begynner sitt forskningsprosjekt, samt at de vil være gode bidragsytere når forskningen fra blant annet deres forskningsgruppe skal formidles i et nasjonalt senter for partisan og krigshistorie i nord.

Planer fremover i prosjektet

Museet jobber med videre finansiering av prosjektet, og er begynt planleggingen med et åpent seminar hvor vi inviterer ledende forskere, forfattere og representanter for de andre nasjonale sentrene i Norge til å bidra videre i utviklingen av et nasjonalt senter for partisan og krigshistorie i nord. Vi inviterer i tillegg representanter fra forsvarsdepartementet og dekorasjonsprosjektet som nylig er avsluttet. Det legges opp til et åpent møte i Kiberg på ettermiddagen hvor man har et panel bestående av noen av de som har deltatt på seminaret og kan løfte diskusjonen om nødvendigheten av et slikt senter lokalisert i Kiberg. Arrangementet vil bli nærmere annonsert.

Avslutningsvis ønsker museet å komme med en oppfordring til alle som mener at de kan bidra med informasjon, dokumenter eller arkiv til museet angående andre verdenskrig og særlig partisanhistorien. For å opprette et nasjonalt senter for partisan og krigshistorie i nord er det viktig og nødvendig med støtte fra Finnmark, og særlig Kibergs befolkning.

Ta kontakt med konservator Synnøve Fotland Eikevik på epost: synnøve.eikevik@varangermuseum.no eller telefon 93870131