I 2014 ble 200-årsjubileet for Grunnloven feiret og markert over hele landet. I litteraturen så langt hadde Nord-Norge fått en marginal plass, først og fremst fordi landsdelen ikke ble representert verken i den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll om våren 1814 eller på det ekstraordinære Stortinget om høsten. Den vanlige forklaringen har vært lange avstander og dårlig kommunikasjon som til sammen gjorde at det var umulig for representanter å rekke fram.

Selv om representanter fra Nord-Norge ikke var til stede, betyr det ikke at engasjement og handlingsevne nordpå var fraværende. Denne boka kaster nytt lys over landsdelens historie i 1814, krigstida forut for og i dette året og over andre tema omkring Grunnloven og dens relevans for landsdelen. Boka gir derfor også et nytt bidrag til norsk historie omkring 1814.

Alle kapitlene i boka er basert på ny og til nå lite publisert forskning. Det tas et oppgjør med oppfatningen om fravær av engasjement og handling lokalt, og det påvises en påfallende forskjell mellom amtene nordpå. Landsdelens særegne forhold til Trondheim og stiftamtet vies også oppmerksomhet. Flere kapitler bidrar med inngående studier av krigstida og nødsåra. Til slutt kastes det nytt lys over Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og pressen i Nord-Norge og over språket og Grunnloven.

Kr 300,-