Etter at offensiven på Litsafronten stoppet opp høsten 1941, ble Varanger-området av større betydning som støttepunkt for de tyske styrkene på ishavsfronten. Batteriet på Kibergsneset skulle sikre havstrekningen foran innseilingen til Petsamo og Kirkenes samt Varangerfjordens utløp. 

I forbindelse med opprustningen av området ble det besluttet å bygge et tungt fjernkampbatteri på Kibergsneset. Planen ble raskt utviklet og arbeidet kom i gang senhøsten 1941. Det påstås at Hitler selv valgte beliggenheten. Entreprenør var Organisation Todt, Wiking Bataljon. Batteriet sto klart etter prøveskyting høsten 1942. 

Det foregikk utvidelse av batteriet under hele krigen, med bygging av store fjellanlegg og bunkere, veier og nærforsvarsanlegg i armert betong. Hovedbevæpningen på Fort Kiberg besto av tre slagskipskanoner fra 1907 av typen SKL / 45 kaliber 28 cm.  Maksimal rekkevidde var 35 km.

Batteriet i kamp

Som følge av sterk sovjetisk motstand på Litsafronten ble det stopp i den tyske blitzkrigen. Resultatet av dette ble svære tap av mennesker og materiell. Konvoifarten til havnene i Kirkenes og Petsamo med utstyr til fronten økte betraktelig. Et av de kritiske punktene i konvoifarten var passasjen inn i Varangerfjorden ved Kibergsneset. Her var konvoiene svært utsatt for angrep både fra fly, overflatefartøyer og ubåter. Batteriet var her til god beskyttelse for skipstrafikken. Ifølge tyske stridsberetninger var Fort Kiberg blant de batteriene i Norge som var oftest i kamp. 

I tidsrommet 23.-28. oktober 1944 da de tyske styrkene fra Litsafronten rømte fra Kirkenes med en av de siste konvoiene, var batteriet på Kibergsneset engasjert i kraftig ildgivning for å beskytte fartøyene. Angrepene var intense, og det ble åpnet ild med alle kanonene på fortet. Også de største kanonene ble brukt mot fly. Befolkningen i Kiberg merket de kraftige sjokkbølgene, alt ristet og skalv og et stort antall vinduer ble knust. 

Batteriet forlates og ødelegges

Batteriet ble forlatt 29. oktober 1944 etter at egne mannskaper hadde sprengt bakstykkene på kanonene. 

Kanonene ble fjernet fra Kibergsneset av Christiania Spigerværk A/S i årene 1949-50. Til dette måtte det ”sterk lut” til. Man startet med skjærebrennere, men det oppsto vanskeligheter med å trenge igjennom det tykke stålet. De vanskeligste delene ble sprengt med TNT. En kjempestor splint på 400 kg falt ned ca. 300 meter nord for skoleinternatet i Kiberg. Det er en himmelfart på en kilometer! 

Mer info: TEKNISK INFORMASJON OM KYSTBATTERIET PÅ KIBERGSNESET