Jomiskos badstue på Høyvik i Vadsø kommune er nå ferdig restaurert. Restaureringen ble utført av Barest A/S og museet har samarbeidet med privat eier om prosjektet som har blitt støttet av fylkeskommunens tilskudd til kulturminner.

Badstua er fra ca 1860 og er et lite bygg på en etasje bestående av at badsturom og et lite omkledningsrom med et torvkledd saltak. Badstua regnes som et viktig kulturminne som viser både en materiell- og immateriell kvensk kulturarv da denne er forbundet med den første kvenske bosetting på Høyvik. Vi kan lese om badstua i boka til Samuli Paulaharju «Kvenene – et folk ved ishavet» som kom ut på norsk i 2020. Da Paulaharju besøkte Høyvik på 1920-tallet ble daværende eier Johan Petter Jomisko (1847-1928) avfotografert foran badstua og omtalt flere steder i boka. Badstua var en del av Jomisko-gården som ble regnet for et særskilt flott gårdsanlegg på Høyvik. Selve gården gikk tapt under en kommunal brannøvelse på 1980-tallet.

Opprinnelig var det en røykbadstu. Senere ble badstua vedfyrt da eier bygde badstuovn av et ombygd oljefat. Samme eier bygde også bislaget til badstua. Badstua har også fungert som sykestue hvor det ble drevet koppebehandling. Gårdeier hadde eget koppeutstyr som hang i bislaget. Badstua har vært aktivt i bruk til utpå 1960-tallet.

 I 2017 var badstua i så dårlig stand at det var usikkert på om bygget kunne stå en vinter til. Det ble søkt om et strakstiltak fra fylkeskommunen for at bygget ikke skulle ramle sammen. Terrenget ble senket og det ble gjort sikringsarbeid med bygget. Senere ble badstua demontert og satt opp igjen på Barest’ verksted.

Under nedtakingen fant man ulike materialer som var brukt. Taket var vindtettet med tjærepapp, never og torv. Mellom laftestokkene var det tettet med mose og striesekker. Veggene var sotet etter gammel røykbadstu, men stort sett intakt. Innvendig var det gamle kassebord fra bl.a. melkekasser og margarinkasser som var brukt som innvendig panel. Ovnshjørnet hadde spor av branntilløp. Her var panelet ødelagt. Gamle radiatorer var brukt som beskyttelse mot varme bak ovnen. Den gamle badstuovnen var til dels rasert etter en brann. Den besto av et oljefat fylt med stein, under var et fundament av teglstein og naturstein og med et fyringskammer. Mye materiale var ødelagt, råteskadd. Alle bunnsvillene måtte skiftes ut, og deler av nordveggen som må byttes ut, der det tidligere var støpt betong.

Badstua ble satt opp igjen på Høyvik. Taket fikk ny never fra Russland og ny torv. Ovnen er rekonstruert og murt opp igjen i samme stil som den som har vært der tidligere. Med teglstein og oljefat. Det er tilpasset og montert en moderne ovn inne i den gamle konstruksjonen for brannsikker bruk av badstua. Benker og inventar er restaurert og satt opp igjen. De gamle kassebordene fra melkekasser og annet, ble gjenbrukt og satt opp mot nordveggen. Denne gangen ble teksten med varemerker satt mot rommet og kledd mot nordveggen som en kuriositet, og vitne om tidligere tiders gjenbruk av materialer.

Badstua er nå klar for nytt bruk. Samtidig er det et viktig kulturminne på sin opprinnelige plass i landskapet i Varanger som vitner om en viktig tradisjon om badstubruk som er fortsatt levende.

Foto: Pål Ballo, Barest A/S, Johnny Sommer og Tove Kristiansen, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Kontakt: Konservator Tove Kristiansen, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. E-post: tokr@varangermuseum.no eller tel. 40 70 45 03