Historien om ei bru

Historien om ei bru

(Elvenesbrua 1950. Foto: Edvardsen)

I forrige uke ble nettet fylt opp av bilder av slepebåten med den enorme stålbuen som kom inn Bøkfjorden i Kirkenes. Buen var det som skal bli den nye brua over Pasvikelva ved Elvenes, hadde en lang seilas bak seg, helt fra Tyskland.

Men i snart 100 år har det vært bru over Pasvikelva ved Elvenes, den første ble ferdigstilt allerede i 1925. Den nye brua er den femte i rekken av bruer på samme plass, selv om noen har vært mer provisoriske enn andre.

Elvenes før 1925. Her skal brua komme. Skogvokterboligen oppe på høyden på andre siden. Foto: Ellisif Wessel.
Elvenes før 1925. Her skal brua komme. Skogvokterboligen oppe på høyden på andre siden. Foto: Ellisif Wessel.

På begynnelsen av 1900-tallet var veinettet heller dårlig i kommunen, det var vannveiene som bandt bygdene sammen både vinter og sommer. Transport foregikk med båt på vannveiene og med hest og kjerre og ferge sommerstid og med reinslede vinterstid. Det fantes noen bygdeveier i kommunen men det fantes ikke penger til utbedring og sammenknytting av disse. Etableringen av A/S Sydvaranger førte til en endring av dette på sikt. Etableringen av gatenett i Bjørnevatn og Kirkenes og en jernbanestrekning mellom disse fikk distriktene til å fremme krav om utbedringer av det gamle veinettet.

Elvenesbrua under anleggstida. Bildet er tatt i 1925. Foto: Fixdal
Elvenesbrua under anleggstida. Bildet er tatt i 1925. Foto: Fixdal

 

 

Mellomkrigstida var preget av svikt i økonomien over hele landet og på 20-tallet var det periodevis stans i driften ved A/S Sydvaranger. Dette førte til stor arbeidsløshet og veibygging ble brukt som beskjeftigelse for den ledige arbeidskraften.

Elvenesbrua 1928. Foto: Wilse
Elvenesbrua 1928. Foto: Wilse

 

 

 

 

 

 

Brua over Elvenes ble dermed et viktig ledd i utbedringen av strekningen Tangen bru- Karpbukt. Etter at brua kom kunne man reise uten avbrudd på strekningen der man før måtte ta ferge. Brua sto ferdig i 1925 og var en hengebru med et fritt spenn på 107 meter. Brua hadde kun én kjørebane i armert betong med en bredde på 2,6 meter. Dette var det første større bruprosjektet i kommunen.

Bildet er tatt i 1929 da veistrekningen Tangen bru – Elvenes og Elvenes – Jarfjordbotn ble ferdig utbedret. Foto: Wilse
Bildet er tatt i 1929 da veistrekningen Tangen bru – Elvenes og Elvenes – Jarfjordbotn ble ferdig utbedret. Foto: Wilse

 

 

 

 

 

 

 

 

Under tyskernes okkupasjon ble brustedet på Elvenes et viktig punkt i deres felttog mot Murmansk og Litza. Men brua hadde med bare én kjørebane begrenset bruk for tyskerne og derfor ble det bygd en ekstrabru ved siden av den eksisterende for å kunne få en raskere troppeforflytning over elva.

Den norske hengebrua og den tyske karbrua sprengt av tyskerne, oktober 1944. Foto: Den Røde Arme
Den norske hengebrua og den tyske karbrua sprengt av tyskerne, oktober 1944. Foto: Den Røde Arme

Da tyskerne på slutten av krigen måtte trekke sine tropper ut av området sprengte de samtlige bruer i kommunen i tillegg til å sprenge veier og sette hus og hjem i brann. Alt for å sinke Den Røde armes fremmarsj. Begge bruene ved Elvenes var da sprengt når russerne nådde Pasvikelva.

Bilde fra 1944, Den Røde Armes fremmarsj. Foto: Den Røde Arme
Bilde fra 1944, Den Røde Armes fremmarsj. Foto: Den Røde Arme

 

Russerne bygde raskt provisoriske bruer både ved Elvenes og i Strømmen. Ved Elvenes bygde russerne en pontongbru som faktisk ble brukt helt frem til det kom opp en ny bru i 1950. Den her gangen var Elvenesbrua den siste  av bruene som ble bygd opp under gjenreisningen.

Russebroen ved Elvenes. Oppført av russerne 1944/1945. Revet høsten 1950. ruinene etter den sprengte brua ses ved siden av. Foto: B. Bugge
Russebroen ved Elvenes. Oppført av russerne 1944/1945. Revet høsten 1950. ruinene etter den sprengte brua ses ved siden av. Foto: B. Bugge
Elvenes med den nye Elvenesbrua. Bildet tatt på begynnelsen av 50-tallet. Til venstre ser vi ruinen etter Skogvokterboligen. Foto: ukjent
Elvenes med den nye Elvenesbrua. Bildet tatt på begynnelsen av 50-tallet. Til venstre ser vi ruinen etter Skogvokterboligen. Foto: ukjent

 

Brua var også denne gangen en hengebru, denne gangen med to kjørefelt og ti tonns akseltrykk. Denne brua har vært i bruk helt frem til i dag, men med dagens trafikk og under utbedring av E105 har man vedtatt å erstatte den med en ny bru.

Den splitter nye tyske brua kom seilende inn fjorden i forrige uke og den er allerede satt på plass der den skal være. Buebrua er 120 meter lang og 500 tonn tung, har fått navnet Bøkfjordbrua og er klar for trafikk høsten 2017.

Gry Andreassen, registrator Grenselandmuseet

(Alle foto fra Grenselandmuseets fotosamling)