Grunnfjellet i Sør-Varanger er en del av det grunnfjellsområdet som regnes som det eldste i Norge, og har gitt grunnlag for jernmalmdrift. Botanisk sett møtes den sibirske taigaen og vesteuropeisk vegetasjon i Sør-Varanger, og her finnes mange ulike naturtyper innenfor et relativt avgrenset område; fra myrer og fjell til havstrand og frodige elvedaler, mer karrige furumoer og viddelandskap. Dette gir liv til et mangfold av planter og dyr, og sammen med åpent Golfstrømsoppvarmet hav, har dette gitt folk gjennom tidene et godt grunnlag for variert næringsmessig utnytting.

Jakt, sanking av bær og planter, reindrift, skogdrift, jordbruk, hvalfangst, gruvedrift, hav- og ferskvannsfiske, bytte og handel og sagbruk har gjennom tidene vært sentrale næringer i Sør-Varanger. Høsting, og nærhet til naturen preger fortsatt folks levesett i området. Mulighetene for jakt, fiske, bærplukking og turer regnes i dag som viktige goder ved å bo her.

Skipsverft, turisme, service og handel rettet mot Russland skaper viktige arbeidsplasser i kommunen i dag. Ny drift i malmgruvene har fra 2009 gitt mange arbeidsplasser, men markedet svinger og usikkerhet preger i perioder videre drift.