Åpent i sommersesongen medio juni til medio august. Vinterstengt.

Tuomainengården er en av museets kvengårder. Den ligger i Slettengata 21, like ved Esbensengården i Ytrebyen. Opprinnelig het gården Vinikkagården etter Johan Petter Vinikka som bygde huset i 1851. Han utvandret fra Tornedalen i Sverige i 1845 og slo seg ned i Ytre kvenby.

Innvandringen fra Finland og Tornedalen i Sverige var stor til Vadsø på 1800-tallet, og de som kom ble kalt kvener i Norge. I det gamle Vadsø var bosettingen til kvener og nordmenn delt mellom Ytre kvenby/Ulkupää, Indre kvenby/Sisäpää og Nordmannsbyen, eller Midtbyen.

Før århundreskiftet pantsatte Vinikka gården til kjøpmann H. F. Esbensen, som leide ut husrom der til byens mange nye innvandrere. I 1918 ble huset kjøpt av Karoline og Karl Tuomainen. Familien Tuomainen drev med fiske og småbruk. De hadde både sauer, kyr, okse og hest på gården. Gården var i familiens eie til 1980-tallet da den ble testamentert til kommunen.

Varangerhus

Huset ble opprinnelig bygget som et Varangerhus, en hustype som kombinerer bolig og fjøs under samme tak, bundet sammen av en indre midtgang. Hustypen er karakteristisk for Varanger, og vitner om påvirkning fra Kvitsjøen og Karelen og tilpasning til klima og miljø. I en omfattende ombygging på 1950-tallet ble imidlertid adgangen mellom bolig og fjøs stengt av.

Badstu

Badstua var viktig for innvandrerbefolkningen i Vadsø. Den første badstua på gården var ei røykbadstu. Frem til 1932 var den en av de offentlige badstuene i Ytrebyen. Her møttes naboer til felles bad hver uke. I 1938 ble badstua ombygd til verksted med en liten feltsmie for hjemmebruk. Gården var da uten badstu noen år, inntil familien sluttet med kyr. Da ble det tidligere fjøset ombygd til badstu. Denne vedfyrte badstua var inntil nylig i jevnlig bruk av «Tuomainenbadets venner», som badet annenhver torsdag.

Les mer om badstutradisjoner i Vadsø her.

Bakerovnen

Bakerovnen i Tuomainengården ble også benyttet av nabolaget i Ytrebyen. Hit kom folk for å steke brød mot betaling. Betalingen kunne være i form av ved, for brensel var dyrebart i trefattige Vadsø. Brødene som folk hadde med, ble satt til heving på treplater oppunder taket i bakeriet. I tillegg til brød bakte de blant annet kuumavesileibä (varmtvannsbrød), jälkiarinaleibä (ildstedsbrød), puolivahva (kvenkake) og kalakukko (fiskebrød). Til jul ble det bakt mange kilo hvetebrød.

Fra 1938 til 1947 ble det gamle bakeriet leid ut til kommersiell bakeridrift. Deler av uthuset ble bygd om til et utsalg for brød og kaker. I dag er dette museumsbutikk om sommeren.

Den gamle bakerovnen er rekonstruert og brukes i museumsdriften. Ved arrangementer på gården har museet brukt bakerovnen til å steke både brød, boller, wienerbrød, laks, lam og pizza. Hver jul kommer barnehagebarn og baker pepperkaker i Tuomainengården.

Besøk Tuomainengården på Digitalt museum!

På vår museumsside på Digitalt museum kan man se gjenstander og foto fra museumssamlingen vår. Om du er interessert i bilder og gjenstander knyttet til Tuomainengården så har vi også samlet dem i en egen mappe kalt Tuomainengården – en kvensk/norskfinsk gård i Vadsø. Les mer om Varanger museums samlinger i hovedmenyen på siden.

Kontakt
e-post: vadso@varangermuseum.no
Tlf: +47 407 04 500 – (avd Vadsø museum – Ruija kvenmuseum)