Fotosamlingen

Våren 2016 tok Varanger museum, avd. Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, initiativ til å bevare fotoarkivene etter Henry Hansen/Karl Hansen og Foto Sport ved Tor Kristoffersen.  Fotografbedriftene var aktive i perioden 1931–2007 og opererte med Vadsø som base. I tillegg hadde de kunder fra hele Tana- og Varangerområdet. Da Karl Hansen døde i 1979 kjøpte Tor Kristoffersen opp hans arkiv. Begge arkivene utgjør i dag en samling på 33 000 ordrer. En stor del bilder er portretter av mennesker fra Varangerområdet, deriblant gruppebilder, konfirmasjonsbilder og passfoto. En noe mindre del av samlingen er dokumentasjon av hendelser som kongebesøk, 17. mai feiring, sportsarrangement og andre tilstelninger. Det er også en omfattende dokumentasjon av etablering av NRKs lokalkontor i Vadsø og gjenoppbyggingen av Vadsø sentrum etter krigen. Sistnevnte gjør samlingen spesielt interessant, da gjenreisningshistorien er en viktig del av vår nasjonale historie, og ikke er så godt dokumentert. Samlingen gir innblikk i en helt spesiell tid i gjenoppbyggingen av fylkeshovedstaden Vadsø, en arkitektur som Vadsø bysentrum også preges av i dag. Eirin Basma Finseth som er frivillig i prosjektet forteller:

Jeg er født i Vadsø i gjenreisingstida, og opp gjennom oppveksten min har jeg fått mange muntlige fortellinger fra de som opplevde krigen og gjenreisingstida her i Vadsø. Arbeidet med registrering av dette utrolige materialet har gitt meg mere kunnskap om det enormt store omfanget på ødeleggelsene under krigen og storbombinga – og hvor omfattende gjenoppbygginga av Vadsø var.

Samarbeid

Et samarbeid med historielaget har vært helt nødvendig både for å kunne erverve og forvalte samlingen etter Henry Hansen/Karl Hansen og Foto Sport. Det har vært viktig for museet å slik få flere ressurser med på laget og samtidig få en forankring i lokalsamfunnet. Historielaget har kunnskap og engasjement for lokal historie, og er en ressurs i formidling og kunnskapsinnhenting. Samarbeidet ble derfor planlagt i fellesskap, og etter midler fra Sparebanken1 Nord-Norges gavefond ble samlingen ervervet av historielaget. Samlingen ble deretter i sin helhet donert til Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Etter planen skal samarbeidet vare i to år, nærmere bestemt to vintersesonger.

Samarbeid basert på frivillige krever tydelig avklaring på hva som forventes av de frivillige og hva de får igjen for det. Museet har i dialog med historielaget definert konkrete mål for hva samarbeidet skal resultere i, hva de ulike deltakerne skal bidra med og hvor mange timers arbeid som er forventet. Etter inspirasjon fra frivilligarbeid i Museene i Sør-Trøndelag og en publikasjon derfra,[i] har museet lagt til rette for et godt samarbeid. Alle deltakerne har inngått personlig kontrakt med museet som blant annet definerer tidsrammen for arbeidet, taushetsplikt og yrkesforsikring. De frivillige får gratis bevertning på museets arrangement og inngang på alle museets anlegg i samarbeidsperioden. I tillegg samler vi frivillige og museumsansatte til milepælsmarkeringer gjennom prosjektet, både for å forankre prosjektet internt og å vise at vi verdsetter de frivilliges arbeid.

Arbeidet med samlingen

Selve arbeidet med samlingen består i å emballere og langtidssikre fotoarkivene. Videre systematiseres portrettarkivet for gjenfinning. Viktig fotomateriale digitaliseres og registreres. For å både innhente informasjon og formidle samlingen holdes arrangement og formidlingsopplegg basert på arkivene. Foreløpig har vi i prosjektet avholdt én historisk bildekveld. Kvelden fikk enormt godt oppmøte, og publikum bidro med informasjon om de registrerte bildene.

Vadsø historielags ansvarsområde i samarbeidsprosjektet består i hovedsak av registreringsarbeid og systematisering av portrettarkiv, deriblant alfabetisering og transkribering av ordrebøker. Det finnes 14 originale bestillingsbøker med kundeoversikt, men i både bøkene og på fotokonvoluttene er påskriften falmet og på vei til å forsvinne. I tillegg har historielaget allerede vært, og vil være, involvert i arrangementer rettet mot publikum. Våren 2017 ble bilder fra prosjektet brukt i et formidlingsopplegg for skoleklasser med fokus på sammenligning av førkrigsbebyggelse og gjenreisningsbebyggelse i Vadsø by. Våren 2018 skal vi i samarbeid gjennomføre formidlingsopplegget «Arkitekturhistorie i egen by – gjenreisninga og byutvikling».

Registreringen foregår i Primus i miniregistrering etter veiledning fra museet. Det er viktig at museet er faglig ansvarlig og legger til rette for at arbeidet blir utført i henhold til internasjonale standarder for fotobevaring. Museet gjør alt forarbeid med utvelgelse av fotomaterialet og skanning av negativer og positivbilder. Her er det viktig at alle toner i bildet blir fanget opp i skanneprosessen, og at oppløsning og filformat er riktig i forhold til bevaring for langtidslagring.[ii] Etter registrering emballeres fotografiene i ny, syrefri emballasje og plasseres i magasin med riktig luftfuktighet og temperatur for å forlenge levetiden maksimalt.

Mål og utbytte

I tillegg til å bidra med arbeidskapasitet på museet bidrar de frivillige også med sin historiekunnskap. De frivillige kjenner til gater, steder, navn på personer, og lag og foreninger som gjengis på bildene. De har en unik førstehåndskunnskap, og kan diskutere seg fram til riktig beskrivelse på bildene. Kjenner de ikke selv til motivet, kan de alltids finne en person i lokalsamfunnet som kan bidra med tilleggsopplysninger. Slik oppstår det mange spennende diskusjoner basert på bilder fra samlingen.

Eirin Basma Finseth har flere ganger sett egne slektninger avbildet under arbeidet med fotosamlingen. Hun fremhever den historiske bildekvelden som en virkelig positiv opplevelse hvor publikum, sammen med historielaget og museet, har vært med på å studere fotomaterialet for mulig gjenkjenning.

Øystein W. W. Knudsen er ikke oppvokst i Vadsø, men synes likevel arbeidet har vært spennende. –I tillegg til å bidra til å skape orden i et stort arkiv av bilder, protokoller og negativer, er det en interessant oppgave å gjenkjenne bygninger og personer i den store samlingen av bilder fra gjenreisingstida.

Å publisere deler av samlingen på Digitalt museum, museenes felles nettsted for gjenstands- og historiske foto, er også et mål for prosjektet. Etter kvalitetssjekk av museet og filtrering i forhold til lover og regler,[iii] publiseres bildene på nett til allmenn glede og nytte. Vinteren 2016/2017 ble det registrert ca. 200 bilder, og mange av disse er lagt ut på nett. Ester Niemi Rystrøm som er frivillig i prosjektet sier følgende:

At museet har vist oss tillit og gitt oss tilgang til sine registreringssystemer har vært lærerikt og utfordrende. Det har gitt mye glede og interessante diskusjoner. Det er med en viss porsjon stolthet at man i ettertid kan se bildene og opplysningene man har lagt inn på digitaltmuseum.no.

Her kan du se bilder fra prosjektet: Søk på gjenreisningsfotografi på  digitaltmuseum.no

Varanger museum

Varanger Museum er et interkommunalt selskap med avdelinger og besøkssteder i Vardø, Vadsø og Kirkenes. Varanger museums formål er å organisere innsamling, bevaring, forskning og formidling av kulturhistorien i Øst-Finnmark, med spesielt fokus på grensekontakt, pomorhistorie, kvensk/norskfinsk kultur, partisanhistorie og Varangers øvrige lokalhistorie. Varanger museum har 20 fast ansatte medarbeidere, og forvalter rundt regnet 60 kulturhistoriske eiendommer. Varanger Museum skal ha en aktiv samfunnsrolle, være en kulturfaktor i Norges nordøstligste hjørne og utvikle samarbeidet med nabolandene.

Skrevet av Monica Milch Gebhardt

Fotograf, samlingsforvalter og prosjektleder for «Byen og gjenreisninga», Varanger museum

Artikkelen har vært publisert i Lokalhistorisk magasin 3/2017

Kildehenvisning:

[i] Hegseth Garberg, Ann Siri, Ledelse av frivillige i museer – en håndbok, Museene i Sør-Trøndelag:2014

[ii] Oulie, Hege, Digitalisering av fotosamlinger ABM skrift #55, Kulturrådet:2009

[iii] Torgneskar, Per Olav, Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum, Norsk kulturråd, Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket:2012