Tuomainengården

Husets historie
Tuomainengården het først Vinikkagården etter Johan Petter Vinikka som bygde huset i 1851. Han utvandret fra Tornedalen i Sverige i 1845 og slo seg ned i Ytre kvenby. Innvandringen fra Finland og Tornedalen i Sverige var stor til Vadsø på 1800-tallet og de som kom ble kalt kvener i Norge. I det gamle Vadsø var bosettingen til kvener og nordmenn delt mellom Ytre kvenby/Ulkupää, Indre kvenby/Sisäpää og Nordmannsbyen, eller midtbyen. Forskjellene i boligforholdene mellom den kvenske og norske befolkningen var markert frem til slutten av 1800-tallet.

Før århundreskiftet pantsatte Vinikka gården til H. F. Esbensen som etter hvert fikk mange leieboere der. Det har blitt sagt at det i en periode var opptil 12 boenheter i Tuomainengården.
I 1914 ble huset kjøpt av Karoline og Karl Tuomainen. Familien Tuomainen drev med fiske og småbruk. De hadde både sau, kyr, okse og hest. For de nyinnvandrede kvenene var hesten tradisjonelt et viktig redskap i jordbruket. Det ble den også i Varanger. I stallen kan du i dag se gammelt hesteutstyr. Mye av dette ble laget på gården.

Befolkningen i det gamle Vadsø
I det gamle Vadsø var bosettingen av kvener og nordmenn delt mellom ytre kvenby
(i dag ytrebyen), indre kvenby (i dag indrebyen) og Nordmannsbyen/midtbyen. Disse bydelene var atskilt fra hverandre med et ubebygget område. Forskjellene i boligforholdene mellom den kvenske og norske befolkningen var markert frem til slutten av 1800-tallet.

Varangerhus
Huset ble opprinnelig bygget som et Varangerhus, en hustype som kombinerer hus og fjøs under samme tak. Denne hustypen er karakteristisk for området rundt Varanger, og vitner om påvirkning fra flere forskjellig kulturer og tilpasning til klima og miljø. Huset var et midtgangshus, med fjøs som tilbygg på baksiden og indre forbindelseslinjer. Praktisk i et område hvor vinteren og vinden er streng.

I 1928 ble hovedinngangen flyttet fra syd mot nord. Den tidligere gangen ble gjort om til kjøkken. Etter andre verdenskrig ble hovedbygningen og partiet helt til stallen hevet med en halv etasje. Stallgangen ble utvidet og adgangen til boligen stengt.

Sauna
Saunaen var viktig for den store innvandrerbefolkningen i Vadsø, og Tuomainengården hadde en egen sauna. Den første saunaen på gården var en røykbadstu, noe taket som fortsatt er svart av sot vitner om. Øverst på veggen er det en luke som ble brukt til å slippe ut røyken. Frem til 1932 var den en av de offentlige saunaene i ytrebyen. Her møttes naboer til felles sauna hver uke. I 1938 ble den ombygd til verksted. Man satte inn en liten ”feltsmie” for hjemmebruk og et vindu for å slippe til lys. På 1950-tallet, da familien sluttet med kyr, ble fjøset ombygd til sauna, som fremdeles er i jevnlig bruk. I 1964 ble fjøset ombygd til en sauna, som fremdeles er i bruk av "Tuomainenbadets venner" som bader annenhver torsdag.
 
Bakerovnen
Bakerovnen i Tuomainengården ble også benyttet av nabolaget i ytrebyen. Dette i regi av Karoline Tuomainen. Her kom folk for å steke brød en gang i uka eller hver fjortende dag mot betaling. Betalingen kunne være i form av ved, for brensel var dyrebart i trefattige Vadsø. Brødene som folk hadde med, ble satt til heving på treplater oppunder taket i bakeriet. I tillegg til brød bakte de blant annet kuumavesileibä (varmtvannsbrød), jälkiarinaleibä (ildstedsbrød), puolivahva (kvenkake) og kalakukko (fiskebrød). Til jul ble det bakt mange kilo hvetebrød. Se forøvrig også vårt hefte "Baketradisjoner i Ruija"

Fra 1938 til 1959 ble det gamle bakeriet leid ut til bakeridrift. Deler av uthuset ble bygd om til et utsalg for brød og kaker. I dag er dette museumsbutikk om sommeren.

Den gamle bakerovnen ble i 2009 rekonstruert og brukes i dag i museumsdriften. 15-20 brød kan stekes samtidig og museet har med hell stekt både boller, wienerbrød, laks og lam. Det er alltid en populær begivenhet når det bakes på gården.